Going grey 1

Ok, jeg har akseptert det! At hodet er fullt av grå hår - det har vel engentlig vært det lenge. Men jeg er bare 38 år og 8 dager og da er det liksom ikke helt vanlig. Så den siste månedens funderinger og googling har ført meg til dette store livsvalget: Og godta meg selv akkurat slik jeg er og som noen har planlagt meg å være...

Så i går gikk jeg til frisøren og ba om hjelp!
Hjelp til å bli naturlig  - til å bli grå!

Det er litt tabu her til lands ennå. Lurer på om jeg ikke ble en aldri så liten snakkis på bakrommet hos Frisøren på Manglerud...
Der kommer den "unge" dama og vil bli grå, sånnt er ikke hverdagskost.

Hvorfor vil du bli grå så tidlig, spør du kanskje?
Jeg har merket irritasjon/reaksjoner ved farging av håret og det kan bli verre. Det er jeg ikke helt sikker på om jeg vil være med på. Dessuten så koster det mye å farge håret, det tar tid og jeg får aldri somla meg tidlig nok til frisøren for å ta etterveksten. Det finnes kvinner i denne verden, i ulike aldre som er utrolig vakre med grått hår. De bærer det med verdighet. So what's the probelm?

Man trenger jo ikke akkurat å starte med permanent og leggevann, ikke sant.
Føler meg bittelitt opprørsk over å tørre dette... (I disse Valen-tider...)

Så nå er jeg liksom på vei. Going grey...

Her er hva frisøren gjorde i 1. omgang til overgange til min naturlige hårfarge :

1. Klippet håret i en kortere sveis slik at det er mindre med hårfarge/ettervekst som ikke går bort etter 15 år med farging
2. Stripet håret i lyse og noen brune striper
3. Behandelt med minicolerasjon i grått, siden håret likevel er grått!(Det kribla litt når jeg sa ja til det...)

Så er det bare å være tålmodig og holde fast på avgjørelsen, la håret gro og stripe i ny og ne mens jeg venter på at den naturlige fargen min skal tre frem!

Lurer du på resultatet?
Sjekk da vel....